Klar beskjed fra kurderne!
Av Arnljot Ask
Valget i Tyrkia 12.juni hadde to klare vinnere. Statsminister Erdogan og hans AKP-regjering fikk mandat til å styre videre, med en valgframgang til nesten 50% av stemmene og reint flertall i Nasjonalforsamlingen. Men han fikk ikke noe enemakts-mandat!
Enda mer overbevisende var framgangen til kurderne, som gjennom BDP (frihet og demokrati partiet) økte sin representasoin fra 21 til 36 plasser i Nasjonalforsamlingen og demonstrerte at oppslutningen om deres krav er massiv i sentrale deler av Kudistan.
Hadde det ikke vært for denudemokratiske sperregrensen på 10% så hadde de fått 70-80 representanter gjennom å stille partilister. Nå måtte de stille ”enmannslister” som uavhengige kandidater i kretser de har sjanse til å komme dirkte inn.
Diyabakir, eller Amed som er det kurdiske navnet på hovedstaden i den kurdiske regionen, kokte over av begeistring da det søndags kveld ble klart at alle de 6 kandidatene de stilte opp gikk inn med klar margin. Leyla Zana og Hatip Dicle rykker inn igjen i Nasjonalforsamlingen ogslutter slik sirkelen fra 1991, da de første gang ble valgt inn på listen det sosialdemokratiske partiet SHP og dannet en egen HEP-blokk i Nasjonalforsamlingen.
I Hakkari, et område med harde konfrontasjoner de siste 20 åra, tok BDP-kanidater alle tre representantene. De ble også det største partiet i viktige kurdiske valgkretser som Batman, Mardin, Sirnak og Van. Viktig var det også at de fikk tre representanter i Istanul og også fikk enepresentant i Adana og Mersin (oversikt over steder de fikk repr står nederst her)
Vi, Gunnar Rutle og meg, som dessverre var de eneste norske som kunne delta i det internasjonale observatørkorpset på ca 150 representanter fra12 land som BDP arrangerte, hadde gleden av å være tilstede i Siirt, et område som AKP har satset hardt på å holde på oppslutning fra kurderne.
For oss var besøket også spesielt da vi var der under gjennombruddsvalget i 1991, da Zubiyar Aydar ble valgt inn fra denne kretsen. Da hadde Ankarasterkr militær konroll over byen Siirt, mens folket opponerte og ga Aydarett av mandatene. Vi ble da arrestert da vi som utlendinger ikke var ønska i byen og ble deportert inn til Diyarbakir. Nå holdt militæret en mye lavere profil, sjøl om de fortsatt er massivt tilstede.
Den demokratiske kurdiske bevegelsen satte nå sitt preg på bybildet i Siirt. Da resultatene strømmet inn og BDP hadde sikret gjenvalg på sin kandjdat Gultan Kisinak og en framgang fra 37.8 til ca 43% avstemmene, tok stemingen av i sentrum av byen, utenfor partikontoret. Støtte til Apo (Ocalan) var det dominerte slagordet, mens folk dansa i gatene og vifta med kurdiske flagg. Politiet ble stående som slukøra tilskuere bak sine sprerringer ca 100 meter unna, sammen med sine tanks og vannkanoner.
I fjelllandsbyene rundt provinshovedstaden hadde AKP fortsatt god kontroll, delvis støtta av det tyrkisk nasjonalistiske partiet MHP, gjennom sitt landsbyvaktsystem og godt utbygde partiapparat som sørga for fordeler forde som støtta dem. Vi var observatører i en slik kommune, Sirvan, hvor AKP hadde stålkontroll og hvor BDP nettopp hadde fått oppretta sitt partikontor. Valgene foregikk OK i sentret, men vi hadde gleden av å få fjerna en politimann som hadde plassert seg bare 6-7 meter fra enstemmeboks (Kravet var 15 meter). Første gangen vi hadde overtaket på tyrkisk politi!
Vi ble også tilkalt til en liten fjelllandsby hvor landsbyvakter hadde trakassert en BDP-valgstyremann. Der var det soldater, med tung utrustningsom vokta rundt stemmelokalet. De opptrådte bryskt og viste fram sinmakt, men grep ikke direkte inn. De overvåka folka som kom inn for å stemme. De holdt seg til reglene, men bedrev psykologisk påvikrning. Vi måtte nøye oss med å ikke vike blikket først når sjefen så oss inn i øynene mens hans kontrollerte passene våre.
I nabolandsbyen så vi ikke noen folk, bare stemmestyret og en enslig soldat som holdt til inne i stemmelokalet. Soldaten gikk ut da vi kom. De påsto at 67 (av 150 stemmeberettigede) hadde stemt da vi var der ca to timer før stengetid. Folk i den andre landsbyen mente at den nok varlandsbysjefene som sjøl hadde fylt ut stemmesedlene.
Hva nå?
Kommer tilake til grundigere vurderinger av hva dette valget vil komme til å bety. Men som kurderne sa klart fra om før valget: vårt krav er at kurdernes demokratiske rettigheter ivaretas i den nye Grunnloven som må komme. Dersom ikke Erdogan åpner for dette og også starter opp samtalerfor å få en fredsavtale med PKK innen 15.juni, så vil de sjøl ta initiativet til å opprette demokratisk autonomi i de kurdiske områdene.
Vi krever ikke separasjon, men rett til å bruke vårt språk og vår kultur og bli behandla som likeverdige samfunnsmedlemmer. Erdogans seierstale på valgnatta varsler at det nå bli satt i gang en prosess med grunnlovsendinger. De nærmeste dagene må han gi klare signalerom han vil ta kurderne med i denne prosessen, eller fortsatt kjøre en konfrontasjonlinje med dem.
Lista over BDP-repressentanter:
- Istanbul, 3
- Mersin, 1
- Adana, 1
- Sanlurfa, 2
- Mardin, 3
- Batman, 2
- Diyarbakir, 6
- Siirt, 1
- Sirnak, 3
- Hakkari, 3
- Van, 4
- Igdir, 1
- Agri, 1
- Kars, 1
- Bitlis, 1
- Mus, 2
- Bingøl, 1
Arnljot Ask